Virkemidler i novelle ndla

Logos er et retorisk bevismiddel som tar utgangspunkt i rasjonellargumentasjon; selve begrepet har en dobbel betydning som betyr både «ord» og «fornuft».

Hos Aristoteles (– fvt.) er logos saken som taleren diskuterer, og bevismidlene er knyttet til sakens innhold heller enn talerens karakter (etos) eller tilhørernes følelser (patos).

Pathos egos logos

For Aristoteles er logos det ideelle bevismiddelet, det som burde overbevise, mens realiteten er at mennesker lar seg påvirke både av sine egne følelser og av hvem det er som fremfører en argumentasjonsrekke.

Overbevisning ved hjelp av logos kan skje på mange ulike måter, siden sakens fakta kan fremstilles på mange forskjellige måter.

Argumentasjon kan ta mange former og danner basis for et eget teoretisk felt. En vanlig inndeling er i deduktiv metode, induktiv metode og abduktiv metode.

Deduktiv metode tar utgangspunkt i universelle lover eller prinsipper og slutter til enkelttilfeller, mens induktiv metode tar utgangspunkt i enkeltobservasjoner