Fuglenes anatomi

Jeg har vært i tvil om jeg skulle lese romanen Fuglenes Anatomi av Merethe Lindstrøm utgitt i Tidligere har jeg lest hennes roman Dager i stillhetens historie ().

Romanene Fra vinterarkivene () og Nord () har jeg valgt bort fordi jeg leste at de var veldig mørke. Men etter å ha lest diskusjonen rundt romanen i her i P2 lytternes romanpris, valgte jeg å lese den.

Fuglenes anatomi yang

Romanen var en av seks romaner som ble diskutert, og den kom ikke til finalen. Det som trigget meg til å lese den, var at juryen på seks personer delte seg i to leire: De som var positive til romanen brukte ord som innsiktsfull, gripende, sårt, skjørt, vakkert, stemningsfull.

De som var negative sa at den var krevende å komme gjennom, uinteressant, utfordrende og banal.

Som de som likte den i juryen sa, romanen Fuglenes anatomi må leses sakte.

Fuglenes anatomi dan

Etter å ha lest den, sakte, er jeg enig. Den inneholder så mye om det å være menneske. Det er bruddstykker fra et liv. Hvor vanskelig det kan være å være